Min røde Renault 12 1975

Her ser du min Røde 1975 Renault 12. Den har jeg eid siden 1986 og er tilnærmet strøken. Det er en 1170 med 1,3 liters motor på 50 hk. Den går som et skudd. Men jeg kjører den pent, og den kjøres jo ikke i salt-lake på vinteren. Men på tørr snø og i fint vintervær har den bare godt av en tur ut!

Ikke mange
12’ere er det ikke så mange på vegene i Norge lenger. Riktignok står det mange 12’ere trillet ut til beskuelse på høst- og vårtreffet på Brandbu hvert år. Jeg valge imidlertid å fikse opp min gamle, fine, røde 1975-modell, en bil jeg har eid og kjørt siden 80-tallet.

Min røde har fortsatt originalfargen med noen fine småriper og småbulker, men egentlig ganske hel og fin. Jeg kjenner historien til denne bilen til hver minste ripe – og kommer derfor ikke til å lakkere det opp igjen, i alle fall ikke foreløpig.

Rustfri
Men rustfri er den, det er ikke helt vanlig at 12’ere er rustfrie etter over 30 år! Bilen har aldri vært saltkjørt, men det ble reparert et ørlite rusthull på den for to årsiden.

Da saltingen startet på vegen i Hedmark og Oppland i 1991, ble den parkert. Den overlevde også så vidt forhøyet vrakpant på 1990-tallet. Det er rød og fin og stod lagret i 13 år før jeg tok den ut høsten 2004.

Mye måtte gjøres etter lagring. Jeg har byttet veldig mye på den, blant annet en drivaksel, noen endeledd, bærekuler, hjullagre, bremsesylindre bak, skivebremser og klosser foran. Bilen er ellers gjennomgått og speilene er byttet og setene er byttet.

CD-anlegg
Jeg har også reparert radiatoren, vannslanger, bilbeltene foran, ordnet noen brytere som ikke fungerte, byttet dynamo som brant opp da bilen ble startet høsten 2004 og skiftet hele innredningen og satt inn et enkelt CD-anlegg.

Frontruta byttet jeg også ut med en ny, den fikk ny vindusviskergummi og det er skaffet til veie brukte s/v-dekk, kjøpt nye sommerfelger, originale magnesium Melber og den har fått nytt innvendig kupéspeil. Jeg kom også etter hvert over helt nye bremseslanger til den.

Jeg lyktes også få få tak i helt ny fram- og bakstøtfangere til den, en ny grill, og noe chrome ellers. Jeg måtte bytte ut framskjermene på bilen som ble lakkert i originalfarge.Men nå er den toppers!

Hjelpsomme
Det som er så fint med Renault er at folk er så hjelpsomme med å skaffe fram til. Og så koster det ikke fletta å kjøpe ting og tang heller. Derfor har hele restaureringen vært en fin hobbyopplevelse.

Takk til alle som har bidratt. Spesielt en takk må jeg rette til Tor Olav Stræte på Ås og Vidar Nyen i Våler som begge har hjulpet med mye med deler, råd og tips om bilen.

Godkjent til 2009
Nå i skrivende stund er bilen godkjent for 2 nye år, altså fram til juni 2009. Jeg har kjørt 5000 kilometer med den siden den ble tatt ut fra lager i 2004.

Det merkelige med denne bilen er at den ALLTID har drukket litt vann. Ekspansjonstanken må etterfylles av og til med noen deciliter. Hvor vannet blir av, aner jeg ikke. Men jeg skal gjøre et stunt med oljetett og Bars’n leak nå for å se hva som da skjer. Etter noen kilometer vet jeg ikke helt, byte motor eller kjøre videre? Tja....

Dette er min tøffeste bil!