Jeg har brukt min gamle 1972-modell både titt og ofte i vinterkulda. Det startet og gikk og var også god og varm inne i kupéen. Det siste er disse bilene kjent for.
Men en morgen skjer det: Det var 27 blåkalde grader ute og jeg skullet ta den på jobb som vanlig. Dro på choker'n og dro på tenningslåsen til startposisjon. Den gikk omtrent med en gang.
Men så skulle jeg gasse på og dermed stod gassen fast i bånn! Selvsagt trodde jeg den hadde frosset fast. Men nei, det hadde den ikke!
Og: Jeg måtte bare innse at det ikke ble noen tur til jobben denne morgenen. Men jeg fikk ordnet det slik at jeg kjørte den til min garasje, og byttet over til min nyere VW-buss.
Det viser seg at dette sannsynligvis er en utslitt gassvaier, etter en gjennomgang forrige dagen.
Det betød at jeg måtte gjøre et dykk ned i noen esker med deler til min kjære 12'er. Jeg mente jeg hadde flere gassvaiere. Men jeg fant ingen, til min store forskrekkelse. Jeg kjøper jo opp alt jeg kommer over av vettuge og bra 12'er-deler. Men jeg fant ikke gassvaier. Det var veldig frustrerende!
Men jeg mente jo jeg hadde flere slike vaiere, komplette, så noen dager senere dukket jeg ned i deleberget mitt igjen. Og der, ja! I en liten "bananeske" - uten bananer - som jeg hadde glemt å se næmere på, lå mine originale gassvaiere! Herlig! Så da blir dette i orden etterhvert, regner jeg med.
Jeg skal bytte den en dag - så er det vel tut og kjør igjen slik at jeg kan kjøre 12'er til Brandbu i slutten av april, til vårens vakreste eventyr for Renault-frelste veteraneiere. Det ser enkelt ut å bytte. Etter å ha konferert litt med min gode 12'er-kompis og Renault-mentor på Ås, Tor Olav, så vet jeg sånn omtrent åssen "bagatellen" skal fikses. For det meste er jo en bagatell for Tor Olav. Den som alltid hadde det slik med biler!
Men slik er det jo: En flisete gassvaier kan gi full stopp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar