Motoren har kommet på plass

Ja, så kom da motoren på plass i min Røde 12'er. Det skjedde om kvelden 31. januar.

Søndag 3. februar fortsatt jeg litt og gikk jeg over alle motorfester etc for å sjekke at alt var skrudd godt til. Clutchvaier ble montert ble montert på armen og en sjekk viste at den frir godt ut. Det var nok rett å bytte ut utløserlageret også. I tillegg kom starteren på plass, det gjorde også ei ny bensinpumpe. Også coilen ble monert. Men først ble hele motorrommet polert innvendig. Det ble så bra, så!

Nå gjenstår vel egentlig bare noe småtteri som skal tas 4. februar. 4. februar ble det meste satt inn og det som i hovedsak mangler nå er å få på eksosanlegget og få på den frostvæske. Den fyres kanskje i løpet av uka?

Men jeg monterer altså eksosanlegget først, for øvrig et helt nytt eksosanlegg for andre gang i år! Hvorfor? Jo, fordi den fortjener et helt originalt R12 eksosanlegg fra Renault kjøpt i Sverige før jul, et kupp!!! Det blir sikkert bra det også!

Det tok litt tid å få inn motoren den siste dagen i januar. Det viste seg at jeg ikke klarte å fjerne eksosrøret som er skrudd fast til manifolden innerst ved motoren på grunn av rustne bolter. Det var frykt for å knekke noen bolter som gjorde at jeg valgte å ikke forsøke å skru det av.

Det viste seg derfor umulig å få inn motoren med det fremre eksosrøret sittende på. Dessuten satt det komplette motorfestet på samme side slik til at jeg ikke fikk motoren inn.

Derfor måtte jeg fjerne motorefestene på begge sider, de med gummi på som er festet på hver siden nede med to skruer mot selve motoren og en skrue i karosseriet. Det var eneste mulighet til å få motoren på plass. Det tok litt tid før jeg fant ut dette. Men når det var gjort, var i grunnen jobben gjort. Da "datt" motoren rett inn. Ikke noe problem. Det var bare en av skruene på det venstre motorfestet som jeg klundret litt med for å få på plass, men det gikk greit.

Jeg rakk også å skru til alle festeboltene og skruene som holder girkassa fast til motoren før lengselen til puta ble for sterk; det gjelder de tre kraftige boltene øverst på girkassa, og de to pinneboltene på begge sider, herav det ene under clutchhendelen. Det står igjen noe skruing og småfiks så er den vel på vegen igjen.

På bildet er motoren på plass i min gamle røde - igjen. Det er da håp om å få den til å gå. Vi får vel tro det og krysser fingrene for at jeg ikke har gjordt noen stor tabber eller glemt noe underveis. Men jeg tror ikke det.

Ny lakk gjør underverker!

Når jeg først skal bytte motor, må jeg jo fikse enkelte småting. I tillegg må jeg gjøre rent og polere hele motorrommet.

Ny lakk. Det er fint det! Søndag 27. januar ble det noen timer i verkstedet. Blant annet ble kjølevifta (over) for radiatoren, luftfilterboksen (nedenfor), nedre reimhjul på motoren og batterikassa med braketten og holderne på siden pusset og lakkert.

Det ble litt pussing, men de var bedre enn jeg fryktet. litt rustent, selsagt. Men det blir bra! Jeg klarte å finne noe lakk som var helt like den originale lakken på vifta. Men den jeg har brukt er bra nok og er temmelig like originallakken (en slags gulfarge med noe skjær av grønt i, originalt). Den jeg fant er vel noe felglakk av noe slag.



Jeg tok også fram motoren som skal inn i bilen. Den så bra ut. Den skal jeg gjøre rent og bytte over et motorfeste som ble skåret i biter da den ble tatt ut. Så dytter jeg den vel inn!


Det blir fint.




Snart skal motoren dyttes inn igjen. Jeg er heldig som har en makan bil å se etter så jeg er ikke noe å frykte: Dette skal jeg lirke riktig samme igjen!

Renault 12 - motoren er ute!

Så er motoren ute! Det var veldig godt at det skjedde. Nå står motorrommet som en gapende, diger kjeft som venter på en ny (brukt) motor. Og det skal den få; min ærverdige, herlige, gamle Renault 12 fra 1975!

Imens kjører jeg rundt i min gamle 1972-modell TL. Den går som et skudd og nå fikk den ny olje og litt justering og støvsuging av en "haug" med skitt og løv rundt varmeapparatregisteret. Motoren på 1972-modellen går altså som en drøm. Bilen er en god erstatning når den røde er på verkstedgulvet.

Men min røde 1975-modell er min beste bilvenn. Jeg har jo hatt den i 22 år! Så den skal få kun det beste. Om noen år kan det hende den får igjen originalmotoren som er tatt ut. For den skal overhales, men ny topp og ellers: - Det beste, altså!

Vel motoren er ute (se bilder over). En ny skal inn. Jeg er nå i gang med å gjøre rent motorrommet, pusse opp en del av "inventaret" i motorrommet og polere hele motorrommet (se under). Jeg har begynt med å fjerne en masse tectyl-søl og møkk! Den er egentlig veldig fin og hel i lakken der motoren sitter så jeg kommer ikke til å lakkere noe - kanskje litt på en rammevang som sitter over girkassa. Men det er vel alt. Og som vanlig vil min gode bilkompis Tor Olav at den også bør få nytt belegg på torpedoveggen mot kupéen i motorrommet. Ja, da, Tor Olav! Det skal den få!!!!!

Vel, vel! Jeg har fått tak i et slipesett med alle pakninger til motoren. Dette blir bra da jeg har tenkt å plukke av eksosrøret og kanskje manifolden før den settes inn igjen. Greit å gjøre litt når den først er ute. En ny radiator har den også fortjent. Det blir ennå bedre!

Følg med! I morgen og mandag skal jeg i verkstedet å lakkere noe småtteri, slik som batterikassa, luftfilterboksen, vifta, viftereimshjulet, dynamo og coil skal bli pent grå. Må jo klargjøre alt for motorisettet.

Dette blir jævlig bra. Og så skal den nye motoren få seg en omgang med utvendig rens før den settes inn! Kanskje litt lakk her og der også. Lakksprøyte har jeg jo også.

Så følg med! Her skjer det ting og tang om Renault 12 - en meget sjelden bilmodell i Norge idag.

Tenk du, jeg er tullete nok til å ha 2 av dem!

Motorbytte på Renault 12

I lang tid nå (faktisk helt siden 1989) har min Renault 12 R1170 brukt litt vann. Men det har aldri vært akutt - før nå. Etter en kjøretur fra Hamar til Elverum like etter nyttår, må jeg nok innse det: Toppakningen er gå'en! Over ser du et bilde av motorrommet slik det ser ut!

Vel, vel, tenkte jeg, da har jeg tre valg: Selge bilen som prosjekt, bytte toppakning eller putte inn en byttemotor jeg har stående med bare 105000 km på hjulene. Valget var enkelt: En bytter da ikke ut et "familiemedlem" bare på grunn av en gå'en topp! Hm, bytte topp? Tja, kanskje det. Men nei, ville prøve dette, gitt!

Jeg er altså i gang!

14. januar:



Jeg har vært med på flere motor- og girkassebytter på gamle VW-busser fra 1970-tallet, uten vannkjøling. Men aldri på en Renault, inkludert R12. Det var bare kjøre i gang. Det folk sa om at dette var da greit, skulle jeg nå få testet ut.

Dessuten hadde jeg noen år tenkt på å gå over motorrommet for å gjøre det mer strøkent. Nå var anledningen der! Den skal samtidig får ny radiator, ny bensinpumpe, veldig bra starter og jeg skal lakkere den rustne batterikassa og luftfilterboksen, og gjøre rent og eventuelt lakkere motorrommet.



Først skrudde jeg litt på byttemotoren fra en 1974-modell som jeg altså skal ha inn i min røde 1975-modell, ja, for å gjøre meg kjent med skruer og muttere, ledninger og +/- polene.



Så skjedde dette:




1. Først tok jeg av hele eksosanlegget fra undersiden (på bukk).


2. Så skrudde jeg av 5 skruer på undersiden som fester girkassa til motoren.


3. Ned på gulvet med bilen, og resten av jobben kunne starte ovenfra.


4. Følgende måtte gjøres: Kople fra batteriet, ta av panser, tappe av kjølevæske (og olje?), kople fra ledninger til coil, starter, dynamo, oljetrykksledningen/temperturfølerledningen, vannslanger, gasswire og chokewire og fjerne starter (fjern beskyttelsesblekket først).

5. Fjernet så radiator, luftfilterboks, vifte (det viste seg at det var veldig nødvendig), motoropphengsfester til høyre og venste og framme.




20. januar:

Tor Olav var på besøk og tittet på prosjektet. Jeg fikk noen gode råd. Nå er det bare å gå i gang.



Så da er det jo bare å løfte motoren ut, sies det. - De er enkelt, sa Tor Olav. - Dette fikser du greit, slo han fast mens han stod lent over motorrommet på min røde søndag 20. januar.



Vel, i morgen kveld (mandag 21. januar) skal jeg forsøke å få motoren ut. Så får vi se om vi lykkes med det!!! Har konferert litt med hjelpsomme Tor Olav, så dette skulle nok gå veldig bra! Og det viktige: jeg har fått låne hans verkstedhåndbok - på norsk også!




Slik så det jo ut når jeg startet og slik bør det jo se ut når jeg er ferdig. Nesten alt må ut. Følg med, får jeg bilen til å starte igjen?





21. januar 2008:
Da ble motoren tatt ut i kveld. Jobbet med det fra 18 - 22.30. Det var litt mer styr med det enn jeg hadde regnet med. Men det var jo første gangen og jeg lærte ganske så mye av hele operasjonen.

Det jeg lærte var at det er viktig å sjekke ut alt som må tas av og bør tas av. Dessuten var det et problem at den venstre pinneskruen på girkassa ikke var mulig å få løsne fra motoren. Derfor måtte jeg ta ut motoren mens pinneskruen satt fast i motoren. Det gjorde at ting ble litt trangere i forkant.
Men heldigvis hadde jeg fjernet vifta og dynamoen før jeg tok ut motoren.




Så viste det seg at braketten som holder eksosmanifolden på plass under på siden av motoren, hindret meg i få den ut. Derfor fjernet jeg denne braketten og da gikk det greit.




Heldigvis ser det veldig bra ut i motorrommet. Men jeg skal nå gå over hele motorerommet og gjøre rent motoren som skal inn. For øvrig er jeg stum av beundring for clutchen og clutch-huset: Etter mellom 160.000 og 190.000 kilometer et sted (er ikke sikker på hvor langt den har trillet), er clutcen like hel og fin og det finnes ikke lekkasjer fra girkassa som jeg ikke bytter ut nå.

Men når det gjelder motoren var den dårligere enn fryktet. Det renner olje av den over starteren. Olja er grønn og kjølevannet er misfarget gul-grønn. - Toppen er gå'en, slo Tor Olav fast da han var innom i går.

Det gjør for såvidt ikke så mye at motoren er litt tvilsom. Jeg har jo en topp byttemotor. Men: Jeg skal titte nærmere på den originale som har sittet i siden ny. Er den hel, overhaler jeg den og har den som reservemotor.

Nå blir det noen dager uten verksted - og så skal det eventuelt lakkeres litt i motorrommet, pusses og gjøres klart for å dytte byttemotoren inn. Og: Det er fortsatt ikke en rustflekk å se på bilens karosseri. Nesten litt utrolig det også!

For ørig vurderer jeg å se litt på åssen det skal gjøres når motoren skal inn igjen. Det er litt rangt, syns jeg. Jeg kommer nok til å skru av det framre eksosrøret og kanskje manifolden og bytte pakningene. I så fall må jeg jo få tak i nye pakninger til manifolden og framre eksosrør.

Følg med! Bilder kommer senere.

En 12'er fra 1974 med standard felger

Denne bilen kom jeg over i en garasje i Hamar for et par år siden. Den hadde "satt seg fast i clutchen" og det var ikke mulig å kjøre bilen etter lagring i 7-8 år. Det var rett og slett bare mulig å få den i frigir.

På bildet ser du forresten de felgene som bilen ble levert med som standard, i alle fall på TL-modellene. På tidlig L-modell fram til 1975 hadde 12'erne en liten plastbit som satt i midten i stedet for skruen som holder kapselen på plass. Spesielt, det!

Men jeg tok med et nytt batteri til bilen, skiftet olje og satte i nye plugger, helte på den frisk bensin og forsøkte å starte den.

Den startet på første forsøk! Her kan du se rett ned i et meget ryddig motorrom.

Senere fraktet jeg den til min garasje og fikk løsnet clutchen og gjorde noe småtteri med den. Bilen gikk så gjennom Eu-kontrollen uten anmerkninger og skiltene kom på.

Men jeg trengte jo ikke denne bilen så jeg solgte den til en hyggelig pensjonist og R12-entusiast i Rogaland som nok har den fortsatt. Den er EU-godkjent i fjor fram til 2008. Det hører med til historien at bilen gjennom lagring var blitt noe matt i lakken. Den nye eieren kjørte den rett til lakkering - og fikk en bil som var som ny. Den fikk selvsagt sin originale, mosegrønne 12-er farge. Skulle bare mangle!

Den mosegrønne 12'eren var en fin bil. Den var utrolig tight å kjøre. Det jeg ser nå i etterkant er at bilen faktisk har en bakfanger fra en R12 av den senere modellen, produsert etter 1976-80. Det har altså skjedd noen "der bak" en gang og så har den fått en nyere støtfanger. Kanske var de gamle støtfangerne med gummibufferter vanskelig å få tak i?

God å kjøre - i 80 km/t

Renault 12 er en fin bil å kjøre, selv i dagens trafikk. På bildet er jeg på veg gjennom Gudbrandsdalen med Tor Olav Stræte sin 1973 R12 som jeg kjøpte på Otta og solgte videre til Tor Olav. En fin bil å kjøre i 80 km/t.

Bilene som kom til Norge i sin tid, var i likhet med andre biltyper for vanlige folk, "strippet" for "luksusutstyr". Ikke minst gjelder det servo, takluke, lyktespylere, varmeseter, aircondition og annet som i dag er vanlig i nye biler.

MEN: En god del av dette utstyret var det fullt mulig å få også på R12. Men ved salg i Norge var slikt utstyr så avgiftsbelagt som luksus, at nesten ingen biler kom til landet med utstyret. De vanligste modellene var L-modellen og TL-modellen som koset minst og hadde minst utstyr. Ikke engang lys i bagasjerom var med på strippede utgaver!

Noen typer kom med spesialtbestilt utstyr ekstra, noe kom også med ekstrautstyr som standard (blant annet gjelder påp dyrere biler som R15 og R17 som begge er teknisk sett svært lik R12), men da var bilene mye dyrene og hadde også et mer spenstig inventar.

Men uansatt: bilene lever videre selv om de er spartanske...

Tor Olav sin R15 - en slektning som er så nær teknisk at jeg legger et bilde her. Denne bilen er restaurert tilbake til 99,99 prosent original.

En herlig vinter'12'er!

Foto Tor Olav Stræte

Renault 12 er en herlig bil om vinteren. De har et godt varmeapparat og blir raskt varme.

De fleste 12'ere som ble levert til Norge kom med et eget grilltrekk som enkelt kan monteres på vinteren. Når det blir kaldene i lufta enn 0 grader, så er det effektivt for varmen og bra for motoren at det er grilltrekk framme.

For øvrig hadde mange R12'ere også gule frontlyslamper tidligere. Men de gule lysene er ikke lenger å få kjøpt i tradisjonelle pærer. Men de finnes da på bruktmarkeder og på auksjoner fra tid til annen.

Den burgunderrøde 12'eren på bildet eies av en kompis av meg, Tor Olav, og den er utstyrt med gule frontlamper i hovedlyktene som han har fått tak i et eller annet sted. Det er rett og slett flott og kledelig.

Bilen har 140.000 kilometer på telleren og går som ei klokke. Litt skruing har det vel vært på den siden i sommer. Men for en bil!!!